Nenetsere

Urfolk som tidligligere ble omtalt i fellesbetegnelsen som Sanojeder. Nenetsere er et av Russlands 26 urfolk. Statikken fra 2002 sier at antallet nenetsere bestod av 41 000 mennesker. Urfolket har tradisjonelt overlevd ved hjelp av naturen ved fiske, reindrift og jakt. Reindrift regnes fortsatt som den viktigste overlevelsesmåten fortsatt i dag. Nenetsere er dessverre lite kjent for sin historiske oppstandelse, og selv om deres oppstandelse har vært drastisk er det fortsatt lite kjen.

Etter den russiske revolusjon, deres kultur lidd på grunn av Sovjet kollektivisering politikk. Regjeringen i Sovjetunionen forsøkte å tvinge de nomadiske samojeder å bli stillesittende. De ble tvunget til å bosette seg i landsbyer og deres barn ble utdannet i statlige kostskoler, noe som resulterte i oppløsning av sin kulturelle identitet. Mange, spesielt i Nenets Autonomous Okrug mistet sitt morsmål og ble assimilert. Siden 1930-tallet, har noen Nenets kommer til å uttrykke seg gjennom profesjonalisert kulturelle medier. For eksempel, Tyko Vylka og Konstantin Pankov ble kjente malere. Anna Nerkagi er en av de mest berømte Nenets forfattere. Yuri Vella, om å leve som en reingjeter, har blitt den første forfatteren i skogen Nenets språk.

Nenets språket tilhører samojeder gruppe av den uralske språkfamilien og er delt inn i to dialekter - tundra, som er delt inn i vestlige og østlige dialekter. Urfolket har også kunnskap innen tysk og russisk språk, og er vanlige språk som de fleste inne dette urfolket taler. Som mage andre urfolk er Nenets gruppen dannet av flere etniske komponenter. I løpet av første årtusener e.Kr. var de utsatt for undertrykking av tyrkere, hunere som var en historisk gruppe av et eller flere nomadiske folk, og flere andre grupper.

Nenetsere har alltid levd av jakt, spesielt på villhjort, pelsdyr, også fiske har vært viktig gjennom århundrene. Når de kommer til religion ble animisme distribuert blant folket. Nenetsere hadde troen på at de var omgitt av ånder. Den viktigste ånden ble ansett som Num, som var ånden av himmelen. Åndene bestemte om jegeren kom hjem med god bytte.

Dessverre har en del av nenetsere glemt sitt språk gjennom årene og antallet av folk som tilhører denne minoriteten er i dag svært lite.

Mine tanker om rasisme

Rasisme er ingenting du er født med, det noe du lærer. Vi mennesker har fordommer mot hverandre som vi ikke klarer å glemme. Disse fordommene har også svært stort sammenheng med vår historie gjennom mage tider. Gjennom hundreårene har ulike grupper av mennesker blitt trakassert, utsatt for lidelser både mentalt og psykisk , og rett og slett sett ned på.

Dette har skapt et ”klart” bilde av hvordan hvert gruppe av mennesker er og vi har valgt å kvalifisere dem. Om jeg hadde mulighet til å gå tilbake i hvilken som helst periode, ville jeg ikke hatt noen vanskeligheter med å stabilisere meg for jeg er jo lys i huden. Men konsekvensene av å være mørkhudet ville ført at jeg helst aldri ville gå tilbake i tid, for la oss ikke glemme hva de har blitt utsatt gjennom tidene spesielt slaveri, trakassering og rasisme.

For la oss innse det det finnes grunner til at noen mørkhudete mennesker ser ned på  lyshudete, for uansett kan vi ikke forvente at folk skal glemme hva de ble utsatt før i tiden. Men samtidig føler jeg nå har mørkhudete overtatt posisjonen av å være dem som ser ned på andre, jeg vil ikke inkludere alle, men noen ganger finner jeg det vanskelig å snakke med mørkhudete. For om jeg sier noe ”feil” vil de umiddelbart ta det rasistisk og kommentere med at jeg ser ned på dem på grunn av min hudfarge, selv om mine ord aldri hadde rasistisk uttalelse i seg. 

Rasisme er uvitenhet, kilden til egoisme. Egoismen vår er dessverre årsaken til alt det vonde i verden. Dessverre er det et faktum alle vi er selvopptatte, selv om vi nekter å innrømme det.

Vi mennesker er fascinerende skapninger og det viktigste for oss er å være trygge. Trygge i området vi lever i og spesielt de vi angås med.  Menneskene er utviklet et egenskap på å være trygg på de menneskene som har samme fysiske likheter og indirekte felles gener. Vi føler oss mer trygge med de som ligner oss enn med det uvitende, og det er et faktum. Jeg personlig har opplevd flere ganger vanskeligheter med å tilpasse meg og bli kjent med nye folk. Ikke fordi at jeg ikke tør å ta initiativet, for det har jeg ingen problemer med, men på grunn av at folk er mer trygge med de de kjenner fra før av. Så det å bli kjent med nye folk og å bli akseptert kan føles ganske så ubehagelig, man kan også føle at man blir sett ned på. Som sagt har jeg selv vært i slike situasjoner og min nasjonalitet har en del ganger hindret meg å bli kjent med nye folk. Konklusjonen er at vi vil være trygg og det nye og unormale er vanskelig for hjernen vår å akseptere.

Det har flere ganger vært diskusjoner og debatter om homofili. Ifølge ung.no er definisjonen av homofili er å være tiltrukket av samme kjønn.  Grunnen til at homofili ikke finner aksept i vårt liv er ikke fordi det er på noen slags måte galt, men fordi der er unormalt for oss.  Uakseptabelt er det også at noen slenger ordet homofili i sammenhenger der det burde vært uakseptabelt, jeg tror de fleste av oss har hørt en eller annen rope ”jævla homo!”. Jeg selv vært vitne til slike uttalelser, spesielt på ungdomsskolen og det som fascinerer meg mest at de voksne aldri gjorde noe med disse elevene som slengte slike ord til andre. Det er ikke noe galt med dette ordet, men vi har selv gjord det til noe som er ”galt”.

Jeg kan ikke si at jeg tror at rasisme kan forsvinne helt, i min teori er det ikke mulig.  Men det vi kan gjøre er å redusere vår bruk av  å slenge ord til hverandre og faktisk komme oss over det som skjedde en del siden. For det bedårer meg at vi ikke kan glemme det som skjedde 50-100 år siden, men ingen av oss husker hva vi gjorde i forrige uke.  Konklusjonen er at vi må ikke være redd å akseptere det uvitende og å bli kjent med nye folk. Mennesker må ta steget framover, for livet stopper ikke. Livet beveger seg framover og det må vi mennesker også prøve oss på. Vi må bevege oss videre og ikke ta steget bakover, men heller framover.

Håp for kulturen

Ikke så lenge siden hadde jeg sett en film som tok utgangspunktet i den samiske kulturen, filmen heter Kautokeino opprøret. Så om du har interesse innen historie ville jeg anbefalt denne filmen. Vel denne filmen inspirerte meg til å lage et lite innlegg om den samiske kulturen.

Samene er et urfolk som har bosetningsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Hvor mange samer det finnes i verden kan man ikke si helt nøyaktig, på grunn av at det aldri har blitt utført en korrekt registrering hvem som har samisk bakgrunn/identitet. Det mest vanligste anslaget er at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer totalt. I Norge regnes tradisjonelle samiske bosetningsområder fra Finnmark i nord og til Hedmark i sør.

Samene har gjennom historien blitt utsatt for rasisme. Helt siden middelalderen har både Russland, Sverige og Norge prøvd å få kontroll over de samiske områdene i nord.  Samene måtte betale skatt til alle tre landene og følger av dette ble dårlig økonomi for samene. Fra 1850 startet fornorskningen av samene, som betydde at samene måtte gi avkall på sin etniske identitet, dermed ble samisk lite eller ikke brukt i det hele tatt på skolen. Samene hadde ikke lov til å praktisere sine tradisjoner eller snakke sitt eget morsmål. For å få mer kontroll på at det ikke ble snakket samisk hjemme, ble det slik at barn helt ned i 7-årsalderen skulle sendes til internat mot sin vilje. I denne assimilasjonsprosessen skulle samekulturen glemmes og det var et «skam» å være same.  Konsekvensene ved å holde sin gamle tro kunne blant annet være dødsstraff.

Det kommes også flere lover og regler inn i bildet som gjorde det vanskelig å være same i samfunnet. For eksempel ble jordsalgsloven innført i 1902, som betydde at bare folk som respekterte det norske samfunnet og som kunne lese, skrive og snakke norsk kunne kjøpe jordeiendommene. Dermed hadde foreldre ingen andre valg enn å sende sine barn på internat for at de på denne måten fikk opplæring i norsk, da kunne de kjøpe jordsområder.

Selv for mange år med trakassering har samene det mye bedre i dag. I 1989 ble loven om Sametinget og samiske forhold innført, sameloven. Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge har mulighet til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Vi finner også ulik lover som sier noe om hvordan samekulturen skal behandles. For eksempel artikkel 29.1 – c sier bl.a.: «Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på å utvikle respekt for dets egen kulturelle identitet, språk og verdier». I Artikkel 30 sies det: «I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkning, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.» I konklusjon ble det ingen tvang til å lære norsk eller bli norsk lenger og samene ble regnet som et eget urfolk.

I det 21.århundret fremstår ikke samisk kultur ikke så fullt tradisjonelt, men heller møter verden på en ny og mer moderne måte. Ingen samer lever et fullt tradisjonelt liv, og samenes hverdag fremstår som moderne. Samtidig eksisterer det fortsatt stor interesse for det samiske språket, joik og de samiske tradisjonene. I dag blandes tradisjonell joik seg med moderne rytmer. Det samiske nasjonalteatret Beaivas, har også hatt fremgang innen litteratur. Samisk presse og nyhet sendinger har også tatt i bruk samisk språk i hverdagen. Dette gir godt håp for språket og kulturen.