
Samene er et
urfolk som har bosetningsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Hvor
mange samer det finnes i verden kan man ikke si helt nøyaktig, på grunn av at
det aldri har blitt utført en korrekt registrering hvem som har samisk
bakgrunn/identitet. Det mest vanligste anslaget er at det finnes mellom
50 000 og 80 000 samer totalt. I Norge regnes tradisjonelle samiske
bosetningsområder fra Finnmark i nord og til Hedmark i sør.
Samene har
gjennom historien blitt utsatt for rasisme. Helt siden middelalderen har både
Russland, Sverige og Norge prøvd å få kontroll over de samiske områdene i
nord. Samene måtte betale skatt til alle
tre landene og følger av dette ble dårlig økonomi for samene. Fra 1850 startet
fornorskningen av samene, som betydde at samene måtte gi avkall på sin etniske
identitet, dermed ble samisk lite eller ikke brukt i det hele tatt på skolen.
Samene hadde ikke lov til å praktisere sine tradisjoner eller snakke sitt eget
morsmål. For å få mer kontroll på at det ikke ble snakket samisk hjemme, ble
det slik at barn helt ned i 7-årsalderen skulle sendes til internat mot sin
vilje. I denne assimilasjonsprosessen skulle samekulturen glemmes og det var et
«skam» å være same. Konsekvensene ved å
holde sin gamle tro kunne blant annet være dødsstraff.
Det kommes
også flere lover og regler inn i bildet som gjorde det vanskelig å være same i
samfunnet. For eksempel ble jordsalgsloven innført i 1902, som betydde at bare
folk som respekterte det norske samfunnet og som kunne lese, skrive og snakke
norsk kunne kjøpe jordeiendommene. Dermed hadde foreldre ingen andre valg enn å
sende sine barn på internat for at de på denne måten fikk opplæring i norsk, da
kunne de kjøpe jordsområder.
Selv for mange år med trakassering har samene det mye bedre i
dag. I 1989 ble loven om Sametinget og samiske forhold innført, sameloven.
Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i
Norge har mulighet til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Vi
finner også ulik lover som sier noe om hvordan samekulturen skal behandles. For
eksempel artikkel 29.1 – c sier bl.a.: «Partene er enige om at barnets
utdanning skal ta sikte på å utvikle respekt for dets egen kulturelle
identitet, språk og verdier». I Artikkel 30 sies det: «I land hvor det finnes
etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urbefolkning, skal et barn
som tilhører en slik minoritet eller urbefolkning, ikke nektes retten til
sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne
seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.» I konklusjon
ble det ingen tvang til å lære norsk eller bli norsk lenger og samene ble
regnet som et eget urfolk.
I det
21.århundret fremstår ikke samisk kultur ikke så fullt tradisjonelt, men heller
møter verden på en ny og mer moderne måte. Ingen samer lever et fullt
tradisjonelt liv, og samenes hverdag fremstår som moderne. Samtidig eksisterer
det fortsatt stor interesse for det samiske språket, joik og de samiske tradisjonene.
I dag blandes tradisjonell joik seg med moderne rytmer. Det samiske nasjonalteatret
Beaivas, har også hatt fremgang innen litteratur. Samisk presse og nyhet
sendinger har også tatt i bruk samisk språk i hverdagen. Dette gir godt håp for
språket og kulturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar