Mine tanker om rasisme

Rasisme er ingenting du er født med, det noe du lærer. Vi mennesker har fordommer mot hverandre som vi ikke klarer å glemme. Disse fordommene har også svært stort sammenheng med vår historie gjennom mage tider. Gjennom hundreårene har ulike grupper av mennesker blitt trakassert, utsatt for lidelser både mentalt og psykisk , og rett og slett sett ned på.

Dette har skapt et ”klart” bilde av hvordan hvert gruppe av mennesker er og vi har valgt å kvalifisere dem. Om jeg hadde mulighet til å gå tilbake i hvilken som helst periode, ville jeg ikke hatt noen vanskeligheter med å stabilisere meg for jeg er jo lys i huden. Men konsekvensene av å være mørkhudet ville ført at jeg helst aldri ville gå tilbake i tid, for la oss ikke glemme hva de har blitt utsatt gjennom tidene spesielt slaveri, trakassering og rasisme.

For la oss innse det det finnes grunner til at noen mørkhudete mennesker ser ned på  lyshudete, for uansett kan vi ikke forvente at folk skal glemme hva de ble utsatt før i tiden. Men samtidig føler jeg nå har mørkhudete overtatt posisjonen av å være dem som ser ned på andre, jeg vil ikke inkludere alle, men noen ganger finner jeg det vanskelig å snakke med mørkhudete. For om jeg sier noe ”feil” vil de umiddelbart ta det rasistisk og kommentere med at jeg ser ned på dem på grunn av min hudfarge, selv om mine ord aldri hadde rasistisk uttalelse i seg. 

Rasisme er uvitenhet, kilden til egoisme. Egoismen vår er dessverre årsaken til alt det vonde i verden. Dessverre er det et faktum alle vi er selvopptatte, selv om vi nekter å innrømme det.

Vi mennesker er fascinerende skapninger og det viktigste for oss er å være trygge. Trygge i området vi lever i og spesielt de vi angås med.  Menneskene er utviklet et egenskap på å være trygg på de menneskene som har samme fysiske likheter og indirekte felles gener. Vi føler oss mer trygge med de som ligner oss enn med det uvitende, og det er et faktum. Jeg personlig har opplevd flere ganger vanskeligheter med å tilpasse meg og bli kjent med nye folk. Ikke fordi at jeg ikke tør å ta initiativet, for det har jeg ingen problemer med, men på grunn av at folk er mer trygge med de de kjenner fra før av. Så det å bli kjent med nye folk og å bli akseptert kan føles ganske så ubehagelig, man kan også føle at man blir sett ned på. Som sagt har jeg selv vært i slike situasjoner og min nasjonalitet har en del ganger hindret meg å bli kjent med nye folk. Konklusjonen er at vi vil være trygg og det nye og unormale er vanskelig for hjernen vår å akseptere.

Det har flere ganger vært diskusjoner og debatter om homofili. Ifølge ung.no er definisjonen av homofili er å være tiltrukket av samme kjønn.  Grunnen til at homofili ikke finner aksept i vårt liv er ikke fordi det er på noen slags måte galt, men fordi der er unormalt for oss.  Uakseptabelt er det også at noen slenger ordet homofili i sammenhenger der det burde vært uakseptabelt, jeg tror de fleste av oss har hørt en eller annen rope ”jævla homo!”. Jeg selv vært vitne til slike uttalelser, spesielt på ungdomsskolen og det som fascinerer meg mest at de voksne aldri gjorde noe med disse elevene som slengte slike ord til andre. Det er ikke noe galt med dette ordet, men vi har selv gjord det til noe som er ”galt”.

Jeg kan ikke si at jeg tror at rasisme kan forsvinne helt, i min teori er det ikke mulig.  Men det vi kan gjøre er å redusere vår bruk av  å slenge ord til hverandre og faktisk komme oss over det som skjedde en del siden. For det bedårer meg at vi ikke kan glemme det som skjedde 50-100 år siden, men ingen av oss husker hva vi gjorde i forrige uke.  Konklusjonen er at vi må ikke være redd å akseptere det uvitende og å bli kjent med nye folk. Mennesker må ta steget framover, for livet stopper ikke. Livet beveger seg framover og det må vi mennesker også prøve oss på. Vi må bevege oss videre og ikke ta steget bakover, men heller framover.